Velg vare

Takplater

Sandwichpaneler

PIR-isolasjonsplater

XPS

Tilbehør

Gjerder

Sandwichpaneler

Energiforbruk i kjølerom kontra dens omslutning: hvordan utarbeide en pålitelig sammenligning

Kort oppsummert

Sammenligning av energiforbruket i et kjølerom før og etter reparasjon av omslutningen kan være upålitelig hvis den bare bygger på strømregningen. Regningen kan også omfatte andre forbrukere og virkninger av tariffendringer, og selve omslutningen forklarer ikke hele resultatet. En pålitelig sammenstilling krever dokumentasjon av komorens driftsforhold: varesortiment og varemengde, temperaturen på produktet som settes inn, døråpninger, avriming, vær og innstillinger. Slike data hjelper med å vurdere mulige årsaker til forskjellen; de gjør det ikke alltid mulig å skille virkningen av selve reparasjonen av bygningsdelene. Målet er ikke å love besparelser, men å vise ærlig hva som er målt og hvordan.

Modell av et kjølerom med lyse paneler og skyvedører samt en prøve av et sandwichpanel med PIR-kjerne

Hva målingen omfatter, og hvilke varer kammeret kjøler

En avlesning av energimåleren alene sier ikke hvorfor kjølerommet brukte mer eller mindre energi. Derfor må det fastslås hvilke data som skal samles inn parallelt med målingen, og med hvilke intervaller. Driftsloggen bør omfatte både kammerets parametere og hendelser som forstyrrer den typiske rytmen. Uten dette blir sammenligningen en beskrivelse av to ulike bruksmåter, ikke en vurdering av bygningsskallet.

Varetypen og massen påvirker kjølerommets varmebelastning, fordi produktene tilfører varme og kan avgi den over lengre tid. I driftsloggen bør det noteres om varesortimentet var likt i begge periodene. En endring fra kjølt til frosset vare eller omvendt gjør det vanskelig å sammenligne resultatene. Varemengden har også betydning, men man bør ikke anta en enkel sammenheng: et fullt kjølerom betyr ikke alltid høyere forbruk.

Dokumentasjon av lasten: plassering og produktets temperatur

Måten rommet fylles på, kan være like viktig som selve massen. Plasseringen av varene kan begrense luftstrømmen eller gjøre det vanskelig å komme til kjøleenhetene. I loggen bør det derfor noteres om reoler og stabler hadde en lignende plassering i forhold til hverandre. Uten denne informasjonen kan forskjellen i energiforbruk feilaktig tilskrives selve bygningsskallet, selv om den skyldtes en annen fordeling av lasten.

Temperaturen på produktet som føres inn i kjølerommet, er en av faktorene som lettest overses. Varmere varer avgir mer varme og kan øke anleggets arbeid like etter lasting. I driftsloggen skal det noteres om leveransene hadde lignende temperatur, og om de kom inn i kammeret i sammenlignbare porsjoner. Selve varemassen er ikke nok hvis man ikke vet hvor varmt produktet var.

Døråpninger og avriming

Dørbevegelser endrer forholdene i kammeret uavhengig av tilstanden til bygningsdelene. Hyppigheten av åpninger, hvor lenge dørbladet står åpent, og tidspunktet på dagen kan påvirke luftgjennomstrømningen. I loggen bør leveringstidspunkter og rydde- og rengjøringsarbeid tas med. Sammenligning av perioder med ulik driftsrytme kan være misvisende, selv når bygningsskallet er grundig reparert.

Avriming er en del av normal drift av kjølerommet, men forløpet kan endre energiforbruket. I driftsloggen skal det noteres om syklusene foregikk på lignende måte, og om det ikke forekom uvanlig isdannelse. Gjentatt isdannelse kan tyde på et problem med bygningsdelene eller dørene, men kan også skyldes fuktig luft og varebevegelse. Forbruket alene avgjør ikke årsaken.

Vær og anleggsinnstillinger

Omgivelsesforholdene påvirker varmeoverføringen gjennom bygningsskallet, og også driften av enhetene som fører varmen bort fra kjøleanlegget. Logg temperaturen på steder som er viktige for det aktuelle systemet. Værdata fra en nærliggende stasjon kan være bakgrunnsinformasjon, men erstatter ikke måling av forholdene i rommet der kammeret står.

Innstillingene til kjøleanlegget og styremåten hører også med til sammenligningsgrunnlaget. En endring av innstilt temperatur, driftsplan eller avrimingsinnstillinger kan påvirke resultatet uavhengig av bygningsskallet. I driftsloggen bør det derfor noteres om innstillingene forble de samme. Hvis de ble endret, må det påpekes ved tolkningen, i stedet for å tilskrive hele forskjellen bygningsdelene.

Sammenstilling av perioder og grensene for konklusjoner

En sammenstilling før og etter reparasjonen krever sammenlignbare perioder og en lignende måte å samle inn data på. Det bør fastslås hvilke parametere som skal registreres, og hvem som er ansvarlig for loggingen. Det er også lurt å notere uvanlige hendelser, som lengre døråpninger, levering av en større vareparti eller driftsstans. Uten en slik disiplin blir sammenligningen lett et selektivt oppsett av tall.

Ved tolkning av resultatene må man være forsiktig. Forskjellen i energiforbruk kan ha flere årsaker samtidig, og bygningsskallet er bare én av dem. Man bør ikke tilskrive hele regningen lambdaverdien eller love besparelser på grunnlag av én sammenstilling. En ærlig sammenligning viser snarere om driftsforholdene var sammenlignbare, og peker på hvor det gjenstår usikkerhet som må avklares.

Dokumentasjon av omfanget av reparasjonen av bygningsdelene

Beskrivelsen av reparasjonen bør gjøre det mulig å peke på konkrete steder og omfanget av utført arbeid: utskiftede elementer, gjenopprettede skjøter og anvendte produkter. Legg ved identifikasjon og dokumentasjon av disse, i stedet for bare å bruke den generelle betegnelsen «forbedret isolasjon». En slik logg gjør det mulig å knytte senere observasjoner til den faktiske endringen av bygningsskallet.

Dokumentasjonen bør omfatte informasjon om tilstanden til dører, tetninger og skjøter hvis de var en del av reparasjonen. Loggen bør også vise om anleggsinnstillingene eller bruksmåten for kammeret ble endret etter arbeidet. Uten dette er det vanskelig å vurdere hva som faktisk ble sammenlignet. Dokumentasjonen erstatter ikke målinger, men den strukturerer tolkningen og gjør det mulig å unngå å tilskrive bygningsskallet fenomener som har en annen kilde.

7 avdelinger med byggematerialer nær deg

Kart over de sju Ecoprofil-avdelingene med sandwichpaneler, PIR-plater og metallplater
  • SEROCK — Dzierżenin 34 E [Kart]
  • BŁONIE — ul. Sochaczewska 138A [Kart]
  • RADOM — ul. Grobickiego 8 [Kart]
  • ŁÓDŹ — Natolin 8 [Kart]
  • OLSZTYN — Barczewo, ul. Prosta 9 [Kart]
  • WROCŁAW — ul. Jerzmanowska 10C [Kart]
  • GORZÓW WLKP. — ul. Zielona 33/34 [Kart]

Priser og tilgjengelighet · +48 500 409 109

Gratis pristilbud