Sandwichpaneler
Isrinkstak over isflaten: hva man bør undersøke fra innsiden av hallen
Taket i en ishall inspiseres annerledes enn en typisk lagerbygning. Fra undersiden ser man ikke bare kledningen, men også skjøter, oppheng og steder der fukt kan samle seg. Denne veiledningen systematiserer observasjoner gjort fra innsiden av hallen: fra panelenes underside, via tilkoblinger og installasjonsstøtter, til spor etter fukt. Den forklarer hvilke data som hjelper med å skille kondens fra lekkasje, og hvorfor uttørking og ventilasjon må vurderes sammen med bygningsskallet. Den peker også på hvor man bør planlegge inspeksjonstilgang, slik at senere kontroller ikke krever improvisasjon. Platene behandles som kledning, ikke som festepunkt.

I denne artikkelen
Undersidekledningen som første registrering av takets tilstand
Vi begynner befaringen fra undersiden og ser langs takflaten, ikke bare på enkelte felt. Vi ser etter smuss, rennemerker, avtrykk og steder der overflaten tydelig avviker fra naboområdene. Skrå belysning er nyttig, fordi den avdekker ujevnheter og små skader som ikke synes i direkte lys. Det er verdt å notere hvor observasjonene ligger i forhold til hallens akse og støttene, slik at de senere kan sammenlignes med tegningene.
Skjøter og tilkoblinger som må kontrolleres
Det er fugekantene mellom elementene som gir mest informasjon. Vi kontrollerer om tetningene ligger an over hele lengden, om det er åpninger, oppbretter eller steder der tetningen er klemt ujevnt. Vi legger merke til områdene ved gjennomføringer og avslutninger mot vegger, fordi det er der det lettest oppstår utettheter. Et fuktspor langs fugen tyder på at tettheten bør kontrolleres, men avgjør ikke alene hvor vannet kommer fra.
Vi ser separat på stedene der kledningen møter den bærende konstruksjonen. Vi er interessert i om elementene er montert i henhold til prosjektet, og om det ikke er synlige deformasjoner, slark eller spor etter forskyvning. Vi vurderer ikke bæreevnen «på øyemål» og forutsetter ikke at kledningen kan ta ekstra laster. All tvil om festene bør beskrives og overleveres til prosjekterende, i stedet for å avgjøres under befaringen.
Installasjonsoppheng: støtter i stedet for tilfeldige punkter
Belysning, sensorer og kanaler under taket bør ha egne, prosjekterte opplegg. Under befaringen kontrollerer vi om de er hengt opp i tilfeldige deler av kledningen eller i fugene mellom platene. Vi legger merke til hvordan kablene er ført, og om vekten deres gir lokal nedbøyning. Hver ekstra opphengning som er gjort etter montering, bør holdes opp mot dokumentasjonen for å kontrollere den forutsatte lastveien.
Gjennomføringer gjennom tak og vegger er kritiske punkter for tettheten. Vi ser på dem med tanke på kontinuitet i tetningene, tilstanden til beslagene og om åpningen er laget slik at plateoppbygningen er svekket. Store ventilasjonsåpninger kan påvirke kledningens virkemåte og dens forbindelser med konstruksjonen, og plasseringen bør derfor følge av prosjektet. Fra hallens innside ser vi bare en del av oppbygningen, så observasjonene må suppleres med utførelsesdokumentasjonen.
Fuktspor: kondens eller lekkasje
Fukt under taket på en skøytebane trenger ikke bety lekkasje. Kondens kan oppstå når overflatetemperaturen faller under duggpunktet til luften som er i kontakt med den. Registreringen av hvor sporene ligger, må derfor ses sammen med målinger av forholdene i hallen, værforhold og vurdering av detaljene. Verken et stort sammenhengende eller et punktvis fuktområde avgjør alene årsaken.
Lufttemperaturmålingen bør suppleres med luftfuktighet og temperaturen på overflaten som undersøkes, med opplysninger om tid og sted for målingen. En flekk som kommer tilbake, kan både skyldes lekkasje og en lokal kald detalj. Ikke tilskriv årsaken bare ut fra at den gjentar seg; videre diagnostikk bør velges av en fagperson.
Samspill med uttørking og ventilasjon
Når sporene på kledningen skal tolkes, er det nødvendig å registrere drift av ventilasjon og tørking. Åpning av innganger, endret bruk og feil på utstyr kan endre forholdene i hallen. Ikke juster anlegget bare ut fra hvordan flekken ser ut; overlever observasjonene fra befaringen til den som er ansvarlig for driften.
Egenskapene til platens kjerne beskriver ikke fenomenene på dens innvendige overflate eller tettheten i fugene. Kondensvann kan dannes på kledningen og bevege seg langs den. Avklar med prosjekterende hvilken løsning for fuktkontroll som er forutsatt i denne hallen; ikke betrakt drypping ned på isflaten eller tribunen som en normal måte å lede bort vann på.
Inspeksjonstilgang planlagt på forhånd
Muligheten for å inspisere taket fra undersiden bør være planlagt allerede i prosjektfasen. Det gjelder sikker adkomst til kritiske punkter: fuger, gjennomføringer og områder ved opphengninger. Hvis adkomsten krever at overflater må demonteres eller at det settes opp tilfeldige plattformer, vil kontrollene bli utsatt. Det er verdt å fastsette hvilke soner som kontrolleres ofte og hvilke sjeldnere, og tilpasse adkomsten og omfanget av dokumentasjonen til dette.
Befaringsjournalen bør inneholde sporets plassering, bilde, forholdene i hallen og endringer som er lagt merke til siden forrige kontroll. Hold observasjoner atskilt fra antakelser om årsaken. Etter reparasjonen bør du ta vare på en beskrivelse av hva som er utført, og sammenligne samme sted ved senere befaringer, slik at en engangs uttørking ikke blir tatt som bekreftelse på at problemet er løst.
7 avdelinger med byggematerialer nær deg
